Håndtering av vanntap per sone.

Hva er håndtering av vanntap?

Håndtering av vanntap handler om å måle, forklare og redusere avstanden mellom vannet et forsyningsselskap produserer og vannet det fakturerer for. I et typisk kommunalt nett er det et sted mellom 10 % og 30 % av behandlet vann som aldri havner på en faktura – vann som er pumpet, renset og betalt for før det forsvant.

Avstanden er ikke én ting. Noe av den forsvant gjennom et hull i en ledning. Noe av den nådde en kran og ble målt feil på veien, av en trøtt måler eller en datastrøm som stoppet. Og noe av den delte kommunen ut med vilje – spyling av hydranter, brannslokking, vedlikehold av hovedledninger – og det er helt greit, så lenge noen skrev det ned. Et lag med lyttestaver løser det første, et målerutskiftingsprogram løser det andre, og ren bokføring løser det tredje, så å skille dem er den første virkelige jobben.

Slik fungerer det på Divako

1. Målere. Innmatingsmålere, grensemålere for soner og kundemålere registreres i ett hierarki, slik at plattformen vet hvilke målere som hører til hvilken sone og hvilken vei vannet går.
2. Nett. Uansett hva som bærer avlesningen – LoRaWAN, wM-Bus, NB-IoT, eller en innsamler som går eller kjører forbi måleren – kommer den inn i én form. Uten det er en subtraksjon over en sone ikke regning, men gjetning.
3. Plattform. Avlesningene valideres og tidsjusteres før noe trekkes fra. Hull, duplikater og målere som har sluttet å endre seg blir flagget, for en kundemåler som mangler ser nøyaktig ut som tap.
4. Analyse. Balansen regnes om etter hvert som avlesningene lander, ikke én gang i kvartalet: hvor mye gikk inn, hvor mye ble fakturert, hvor stor differansen er i prosent, og hvilken vei nattgrunnlinjen peker for hver sone og hver måler. Passeres en terskel du har satt, går det ut på e-post, webhook eller inn i det hendelsessystemet som allerede henger på veggen.
5. Integrasjon. Tallene eksporteres til lekkasjerapportering og til årsregnskapet, og seriene bak er tilgjengelige over REST og MQTT.

Dette må du passe på

• En grenseventil som ikke er helt stengt, finner opp tap. En sone er bare målbar hvis grensen er reell. Én delvis åpen ventil, én kobling ingen har dokumentert, og balansen viser en lekkasje som i virkeligheten er nabosonens forbruk. Bekreft grensen i felt før du tror på de første månedenes tall.
• Minimum nattforbruk er ikke null, av gode grunner. Industri på nattskift, sirkulasjon i et stort bygg, legitim fylling – alt dette renner klokka tre om natta. Det som betyr noe er endringen i baselinjen, ikke den absolutte verdien, og hver sone fortjener sin egen baselinje framfor et felles mål.
• Tilsynelatende tap gjemmer seg i målerparken. En gammel måler som måler for lite ved lav strømning, flytter stille vann fra «fakturert» til «tapt». Sjekk alder og drift på målerne før dere setter i gang et lekkasjesøk, ellers sender dere folk ut for å lete etter en lekkasje som sitter i regnskapet.
• En balanse er ikke bedre enn den dårligste klokka i sonen. Målere med klokker som har driftet minutter, gir tapstall som er tidsfeil. Kontroller klokkeavvik som vanlig datakvalitet, og behandle en plutselig endring i en sones tapstall som et dataspørsmål før det blir et feltspørsmål.