Divako Divako
LøsningerForsyningsselskap & kommuner Borettslag & fordelingsmåling Industri & bygg Gatelys & smartby Vannett & overløp Lekkasje- & avviksdeteksjon Kostnadsfordeling & fakturering Kostnadsfordeling Fakturering og betaling For forvaltere Fakturering & ERP-eksport Beboerportal & apper Drive-By innsamling Temaer
PlattformMaskinvare Nettverk Data Analyse Integrasjoner Støttede enheter Sikkerhet & databeskyttelse API & dokumentasjon Plattformstatus
Kunder Nyheter Om oss Logg inn Bestill en demo
Språk
EN NO ET

Vannanalyse

Håndtering av vanntap per sone.

Ingen ledningsnett er tette. Spørsmålet som er verdt å stille, er hvor stor tapsregningen er og hvilke gater den ligger under. Divako holder vannbalansen kontinuerlig – innmating mot fakturert forbruk, sone for sone – slik at tap slutter å være et årlig estimat og blir et tall du kan gjøre noe med denne uka.

Bestill en demo Se lekkasjedeteksjon

20 000+ målere mater balansen, Asker
10–30% av behandlet vann går ufakturert – typisk spenn i EU-rapportering
1 vannbalanse per sone, hver dag

Hva er håndtering av vanntap?

Håndtering av vanntap handler om å måle, forklare og redusere avstanden mellom vannet et forsyningsselskap produserer og vannet det fakturerer for. I et typisk kommunalt nett er det et sted mellom 10 % og 30 % av behandlet vann som aldri havner på en faktura – vann som er pumpet, renset og betalt for før det forsvant.

Avstanden er ikke én ting. Noe av den forsvant gjennom et hull i en ledning. Noe av den nådde en kran og ble målt feil på veien, av en trøtt måler eller en datastrøm som stoppet. Og noe av den delte kommunen ut med vilje – spyling av hydranter, brannslokking, vedlikehold av hovedledninger – og det er helt greit, så lenge noen skrev det ned. Et lag med lyttestaver løser det første, et målerutskiftingsprogram løser det andre, og ren bokføring løser det tredje, så å skille dem er den første virkelige jobben.

Slik fungerer det på Divako

  1. Målere. Innmatingsmålere, grensemålere for soner og kundemålere registreres i ett hierarki, slik at plattformen vet hvilke målere som hører til hvilken sone og hvilken vei vannet går.
  2. Nett. Uansett hva som bærer avlesningen – LoRaWAN, wM-Bus, NB-IoT, eller en innsamler som går eller kjører forbi måleren – kommer den inn i én form. Uten det er en subtraksjon over en sone ikke regning, men gjetning.
  3. Plattform. Avlesningene valideres og tidsjusteres før noe trekkes fra. Hull, duplikater og målere som har sluttet å endre seg blir flagget, for en kundemåler som mangler ser nøyaktig ut som tap.
  4. Analyse. Balansen regnes om etter hvert som avlesningene lander, ikke én gang i kvartalet: hvor mye gikk inn, hvor mye ble fakturert, hvor stor differansen er i prosent, og hvilken vei nattgrunnlinjen peker for hver sone og hver måler. Passeres en terskel du har satt, går det ut på e-post, webhook eller inn i det hendelsessystemet som allerede henger på veggen.
  5. Integrasjon. Tallene eksporteres til lekkasjerapportering og til årsregnskapet, og seriene bak er tilgjengelige over REST og MQTT.

Dette må du passe på

  • En grenseventil som ikke er helt stengt, finner opp tap. En sone er bare målbar hvis grensen er reell. Én delvis åpen ventil, én kobling ingen har dokumentert, og balansen viser en lekkasje som i virkeligheten er nabosonens forbruk. Bekreft grensen i felt før du tror på de første månedenes tall.
  • Minimum nattforbruk er ikke null, av gode grunner. Industri på nattskift, sirkulasjon i et stort bygg, legitim fylling – alt dette renner klokka tre om natta. Det som betyr noe er endringen i baselinjen, ikke den absolutte verdien, og hver sone fortjener sin egen baselinje framfor et felles mål.
  • Tilsynelatende tap gjemmer seg i målerparken. En gammel måler som måler for lite ved lav strømning, flytter stille vann fra «fakturert» til «tapt». Sjekk alder og drift på målerne før dere setter i gang et lekkasjesøk, ellers sender dere folk ut for å lete etter en lekkasje som sitter i regnskapet.
  • En balanse er ikke bedre enn den dårligste klokka i sonen. Målere med klokker som har driftet minutter, gir tapstall som er tidsfeil. Kontroller klokkeavvik som vanlig datakvalitet, og behandle en plutselig endring i en sones tapstall som et dataspørsmål før det blir et feltspørsmål.

Det du får

  • Vannbalanse og andel ikke-fakturert vann per sone, oppdatert kontinuerlig
  • Minimum nattforbruk fulgt per sone og per måler
  • Synkroniserte avlesninger i hele sonen, slik at differansen blir et signal
  • Alarmer på tapsterskler til e-post, webhook eller hendelsessystemet ditt
  • Innmatings-, grense- og kundemålere i ett hierarki
  • Avlesninger over LoRaWAN, wM-Bus, NB-IoT og drive-by i den samme balansen
  • Eksport til lekkasjerapportering og til årsregnskapet

I drift

Asker KommuneNorge
20 000+

målere · LoRaWAN + wM-Bus-hybrid

Tre leverandører erstattet av én plattform. Kamstrup-, Axioma- og Apator-målere i samme konsoll, med innebygd Komtek-fakturering – den bredeste sammensetningen av LoRaWAN + wM-Bus-teknologi i ett enkelt nordisk prosjekt i dag.

  • LoRaWAN
  • wM-Bus
  • Hybrid

Les historien fra Asker →

Spørsmål

Ofte stilt

Hva er ikke-fakturert vann?

Vann dere har produsert og aldri fakturert. Tre urelaterte problemer gjemmer seg i det ene tallet: vann som slapp ut gjennom et hull i en ledning, vann som nådde en kran men ble målt feil eller ikke målt i det hele tatt, og vann kommunen bevisst ga bort – spyling av hydranter, brannslokking, vedlikehold av hovedledninger.

Hvorfor krever balansen synkroniserte avlesninger?

Fordi subtraksjonen er enkel og kalenderen ikke er det. En sonemåler loggført ved midnatt, satt opp mot kundemålere samlet inn i løpet av de neste tre ukene, sammenligner to ulike tidsrom – og det som faller ut, er regnestøy med ordet «tap» på seg. Still alle målerne i sonen opp på ett tidsstempel, så begynner resten å bety noe.

Må vi ha full målerdekning for å begynne?

Nei. Begynn der vannet kommer inn, sett så målere på kantene av de største sonene, og fyll ut kundesiden sone for sone etterpå. Selv et tall én gang i måneden for én sone forteller mer enn et årstall for hele nettet.

Hva krever EUs drikkevannsdirektiv?

Etter revisjonen i 2020, direktiv 2020/2184, er lekkasje ikke lenger en intern KPI. Hver medlemsstat måtte regne ut hvor mye nettene taper – med Infrastructure Leakage Index eller en metode av tilsvarende soliditet – og levere svaret i Brussel innen 12. januar 2026. Kommisjonen har så frist til 12. januar 2028 med å sette et tall ingen bør ligge over; de som gjør det, skylder en tiltaksplan.

Sonene dine

Sett et tall på det dere mister.

Send oss soneinndelingen og fortell hvor innmatingsmålerne står. Vi skisserer den første balansen dere faktisk kunne kjørt, og hva som står i veien, på rundt 30 minutter.