Analyse av minste nattvannføring, steg for steg.

IWAs vannbalanse anslår reelle tap én gang i året, som det som står igjen når autorisert forbruk og tilsynelatende tap er trukket fra. Analyse av minste nattvannføring (MNF) kommer fram til samme størrelse fra motsatt side. Mellom klokken 02.00 og 04.00 sover de fleste kundene, så vannet som fortsatt går inn i en sone, er for det meste lekkasje.

De to metodene bygger på ulike inndata. Når de stemmer overens, blir begge tallene mer troverdige. Når de ikke gjør det, inneholder ett av dem en feil som er verdt å finne.

Her går vi gjennom metoden på én eksempelsone.

Før du starter: en sone du kan stole på

Analyse av nattvannføring fungerer bare i en sone med kjent avgrensning: en målt sone (DMA). Kontroller tre ting først.

Alle innløp og utløp er målt. Hvis vann kan forlate sonen gjennom en umålt forbindelse, forsvinner det fra beregningen. Kan det komme inn den veien, viser det seg som ekstra lekkasje.

Grenseventilene er faktisk stengt. Én åpen ventil kobler sonen til nabosonen, og da beskriver nattvannføringen ingen av dem. En trykkfallstest over sonegrensen bekrefter det.

Dataene har høy nok oppløsning. Innløpsvannføring logget hvert 15. minutt eller oftere er best; timesverdier er minimum. Logg trykket i et punkt som er representativt for gjennomsnittstrykket i sonen, ikke bare ved innløpet.

Eksempelsonen: 1 150 boliger, et sykehjem og et bakeri, med 1 152 tilknytninger. Innløpet logges hvert 15. minutt og trykket hver time.

Steg 1: Finn minste nattvannføring

For hver natt tar dere det laveste glidende timesgjennomsnittet av innløpet mellom klokken 02.00 og 04.00 lokal tid. Én enkelt 15-minuttersverdi har for mye støy, og ett toalett som fyller sisternen i feil øyeblikk, kan flytte den.

Én natt er ikke et resultat. Samle data i minst noen uker, og bruk medianen av nattverdiene, ikke gjennomsnittet. Et brudd som lekket i fem netter, trekker gjennomsnittet opp, men flytter medianen knapt.

Utelat netter med manglende data og netter da dere vet at sonen var forstyrret: spyling av ledninger, ventilbetjening, et vannbasseng som fylles opp innenfor sonegrensen.

For eksempelsonen er medianen over 30 netter 6,20 m³/time.

Steg 2: Anslå legitimt nattforbruk

Ikke all nattvannføring er lekkasje. Legitimt nattforbruk har tre deler:

• Nattforbruk i husholdninger: toaletter, oppvaskmaskiner og vaskemaskiner med tidsstyring, folk som jobber nattskift.
• Nattforbruk utenom husholdninger: sykehus, sykehjem, bakerier, industri, alt som er i drift om natten.
• Ekstraordinært nattforbruk: hagevanning, fylling av svømmebasseng, drikkekar for dyr på gårder.

Publiserte verdier per eiendom varierer mellom land: 1,7 liter per husholdning per time er en vanlig verdi i Storbritannia, 3 liter per eiendom i Canada og 5 i Malaysia, mens tyske og østerrikske verdier oppgis per person. Bruk en verdi som passer for deres område, og mål der dere kan.

Måling betyr mer enn valget av verdi. I en studie av en sone med 294 tilknytninger i Gorino Ferrarese i Italia, der alle kundemålerne logget hver time, ga litteraturverdier for nattforbruk et lekkasjeanslag på tre ganger den målte verdien. Årsaken var en håndfull kunder: to hus som vannet hagen om natten, og en fotballbane som brukte rundt 20 liter i minuttet. Med timesavlesninger fra kundemålerne ser dere disse kundene direkte. Uten dem bør dere finne ut hvem i sonen som bruker vann om natten, før dere stoler på en standardverdi.

For eksempelsonen:

Steg 3: Trekk fra for å finne netto nattvannføring

Netto nattvannføring = Minste nattvannføring − Legitimt nattforbruk

For eksempelsonen: 6,20 − 2,31 = 3,89 m³/time. Det er lekkasjeraten om natten, rundt 63 % av innløpet om natten.

Netto nattvannføring omfatter både bakgrunnslekkasje (mange lekkasjer som hver for seg er for små til å bli funnet) og eventuelle brudd som lekker. Metoden kan ikke skille de to. Et plutselig sprang opp fra én natt til den neste betyr som regel et nytt brudd; en langsom økning over måneder betyr som regel at bakgrunnslekkasjen vokser.

Steg 4: Regn om til et døgnvolum med natt–døgn-faktoren

Det er fristende å gange med 24 timer. Det overvurderer lekkasjen i de fleste soner, fordi lekkasje avhenger av trykket, og trykket endrer seg gjennom døgnet.

I en sone med gravitasjonsforsyning er trykket høyest om natten: forbruket er lavt, så lite trykk går tapt til friksjon i rørene. På dagtid faller trykket, og lekkasjene renner saktere. Natt–døgn-faktoren (NDF) tar hensyn til dette. Den er antallet timer med lekkasje på nattnivå som gir samme volum som ett faktisk døgn:

NDF = Σ (P_hour / P_night)^N1, summert over døgnets 24 timer

P_hour er gjennomsnittstrykket i sonen i hver time, og P_night er trykket i timen med minste nattvannføring. N1 beskriver hvor sterkt lekkasjen reagerer på trykk. Verdier rundt 0,5 passer for stive rør med hull av fast størrelse, og verdier på 1,5 og høyere passer for fleksible rør der lekkasjer åpner seg under trykk; feltstudier har funnet verdier over 2. Bruk 1,0 for et blandet nett når dere ikke har målt den.

Trykkprofilen i eksempelsonen:

Med N1 = 1,0:

NDF = 6 × 52/52 + 3 × 45/52 + 8 × 48/52 + 4 × 44/52 + 3 × 49/52

NDF = 6 + 2,60 + 7,38 + 3,38 + 2,83 = 22,2 timer

Lekkasje per døgn = 3,89 m³/time × 22,2 timer = 86,4 m³/døgn

Å gange med 24 ville gitt 93,4 m³/døgn, rundt 8 % mer. Valget av N1 betyr mindre enn å hoppe over faktoren: med N1 = 0,5 blir resultatet 89,9 m³/døgn, med N1 = 1,5 blir det 83,2.

Soner med trykkstyring oppfører seg motsatt. Hvis en trykkreduksjonsventil eller en pumpe senker trykket om natten, er trykket på dagtid høyere enn om natten, og NDF blir over 24.

Lekkasjen i eksempelsonen er 86,4 m³/døgn, eller rundt 31 500 m³ i året, som tilsvarer 75 liter per tilknytning per døgn.

Steg 5: Kontroller resultatet mot vannbalansen

Sammenlign nå med de reelle tapene fra vannbalansen for samme sone og de samme 30 dagene. For eksempelsonen gir balansen 98 m³/døgn. Anslaget fra nattvannføringen er 12 % lavere.

Begge metodene bygger på anslag. Balansen avhenger av hvor nøyaktige kundemålerne er og av ufakturert forbruk, mens nattvannføringsmetoden avhenger av nattforbruket og N1. Vi regner en forskjell på opptil omtrent en fjerdedel som samsvar. Et større avvik har som regel en av disse årsakene:

• Anslaget fra nattvannføringen er høyere: uregistrerte nattbrukere, hagevanning, et vannbasseng eller en tank som fylles opp inne i sonen, eller en åpen grenseventil.
• Balansen er høyere: kundemålere som registrerer for lite, ufakturert forbruk som er anslått for lavt, eller avlesninger fra ulike perioder som er trukket fra hverandre. ILI steg for steg går gjennom disse radene i balansen.

Nattvannføringsmetoden erstatter ikke balansen. Den kontrollerer balansen, og den gjør det hver morgen i stedet for én gang i året.

Tilsynsmyndigheter bruker samme kombinasjon. I England og Wales beregnes rapportert lekkasje ut fra en vannbalanse som kontrolleres mot nattvannføringen i målte soner, og de to avstemmes statistisk. I august 2026 åpnet Ofwat en høring om hvordan metoden bør endres etter hvert som data fra smarte målere blir tilgjengelige. Ofwat har finansiert 10,4 millioner smarte vannmålere for 2025–2030.

Steg 6: Følg trenden, ikke én natt

Analysen er mest nyttig som en daglig tidsserie. Sammenlign hver natt med sonens egen historikk fra de siste nettene i stedet for med et mål:

• Et sprang fra én natt til den neste peker mot et nytt brudd, ofte før det viser seg på overflaten eller i en kundehenvendelse.
• Et fall etter en reparasjon bekrefter at lekkasjen er utbedret, og at ingen annen lekkasje skjulte seg bak den.
• En langsom økning over uker betyr at bakgrunnslekkasjen vokser, eller at nattforbruket endrer seg. Hagevanning om sommeren er den vanligste forklaringen.

En grunnlinje basert på medianen av de siste nettene, med et bånd rundt, skiller reelle endringer fra normal variasjon.

Vanlige feil

1. Innløpsmåleren er ikke nøyaktig om natten. En måler dimensjonert for maksimalt forbruk kan gå nær sin minste vannføring om natten. Etter EUs måleinstrumentdirektiv er tillatt feil mellom minste vannføring og overgangsvannføringen ±5 %, mot ±2 % over overgangsvannføringen. Kontroller hvor nattvannføringen ligger i målerens måleområde.
2. Nattvinduet ligger i feil tidssone. Hvis loggerne lagrer UTC, forskyves 02.00–04.00 med én eller to timer avhengig av årstiden. Nettene da klokken stilles om, er lette å utelate ved en feil, eller å telle to ganger.
3. En lagertank inne i sonen. En tank eller et vannbasseng som fylles opp i løpet av natten, ser nøyaktig ut som lekkasje.
4. Én standardverdi for alle soner. En sone med et sykehus og en sone med hytter har ikke samme nattforbruk.
5. Å gange med 24. Se steg 4.

Hvor plattformen kommer inn

Vanntapsstyring i Divako kjører denne analysen for hver sone hver natt. Den bruker den laveste glidende timesvannføringen mellom 02.00 og 04.00 i prosjektets lokale tid, og sammenligner den med en grunnlinje basert på medianen av de siste 90 nettene. En sone trenger minst 30 netter med timesdata før den gir alarmer. Soner der nattvannføringen beveger seg bort fra sin egen grunnlinje, vises først på dashbordet.

Legitimt nattforbruk er som standard 1,7 liter per tilknytning per time, og dere kan erstatte det med en oppgitt verdi for soner med kjente nattbrukere. Plattformen regner om netto nattvannføring til et døgnvolum og sammenligner det med sonens vannbalanse, slik at et avvik mellom de to er synlig uten et eget regneark. Omregningen bruker 24 timer. I soner med store trykkvariasjoner gjennom døgnet bør dere behandle resultatet som et øvre anslag og bruke deres egen natt–døgn-faktor.

Timesavlesninger fra kundemålerne gjør steg 2 til en måling i stedet for en antakelse. Divako henter dem fra fjernavleste vannmålere over wM-Bus, LoRaWAN og NB-IoT. For den regulatoriske sammenhengen for lekkasjevurdering i EU, se siden om drikkevannsdirektivet.

Kilder

• Marzola, Alvisi og Franchini (2020): Minimum night flow analysis and application of the FAVAD model in the Gorino Ferrarese district, Environmental Sciences Proceedings 2(1), 8.
• Ofwat (2026): Leakage reporting methodology – consultation, august 2026.
• Direktiv 2014/32/EU (måleinstrumentdirektivet), vedlegg III MI-001: vannmålere.