LoRaWAN vs NB-IoT: hvilket nett bør målerne dine bruke?

Enhver målerutrulling starter med samme infrastrukturspørsmål: bygge eget radionett, eller sette et SIM-kort i hver måler og bruke mobiloperatørens? Både LoRaWAN og NB-IoT er laget for akkurat denne jobben – batteridrevne enheter som sender små meldinger i et tiår. Forskjellene som betyr noe, ligger andre steder: hvem som kontrollerer dekningen, hvordan kostnadene er formet, og hva som skjer i kartets ytterkanter.

Rauno Avel CTO, Divako Bygger og drifter LoRaWAN-, NB-IoT- og smartmålingsinfrastruktur for nordiske kommuner og forsyningsselskap.

LoRaWAN: ditt nett, din dekning

LoRaWAN kjører på lisensfri sub-GHz-frekvens (868 MHz i Europa). Du installerer gatewayene selv – eller bruker et offentlig LoRaWAN-nett der det finnes – og fra da av er nettet ditt: ingen SIM-kort, ingen abonnement per enhet, maskinvareinvestering og ferdig. Én godt plassert gateway dekker fra et par kilometer i tett bybebyggelse til over ti i åpent terreng, og målerbatteriene varer rutinemessig i 10–15 år.

Den definerende egenskapen er kontroll. Har en kjeller full av målere svakt signal, fikser du det selv ved å legge til eller flytte en gateway – i dag, ikke når en operatørs utbyggingsplan kommer så langt. Økonomien følger tettheten: når noen hundre enheter deler et område, faller kostnaden per måler for å eie nettet under nesten alle alternativer.

NB-IoT: operatøren bærer dekningen

NB-IoT er en mobilteknologi på lisensiert frekvens. Hver måler får et SIM eller eSIM, og mobiloperatørens nett gjør jobben – det er ingenting å bygge. Inntrengingen dypt innendørs er utmerket, og derfor skinner den akkurat der måling er vanskeligst: kjellere, kummer og sjakter. Batterilevetiden er lang for stasjonære enheter, og en utrulling kan starte den dagen målerne ankommer.

Kompromissene speiler styrkene. Kostnaden er et abonnement per SIM for alltid – uslåelig for en håndfull spredte målere, men det summerer seg over titusener. Og dekningen er operatørens beslutning, ikke din: der en kum mangler signal, venter du eller finner en omvei – du kan ikke henge opp en gateway. Historien om 2G- og 3G-nedstengninger minner også om at operatørens teknologiplan er en del av det du kjøper.

Sammenligningen som faktisk betyr noe

For måling er de fleste forskjellene på spesifikasjonsarket støy – begge teknologiene flytter noen få små meldinger om dagen uten problemer. Fire forskjeller avgjør virkelige prosjekter:

Kontroll over dekningen: LoRaWAN-problemer løses med en stige og en gateway; NB-IoT-problemer løses av operatøren, etter hvert.
Kostnadsform: LoRaWAN er investering i starten og nær null per enhet; NB-IoT er null i starten og et abonnement per enhet, per måned, i hele målerens levetid.
Tetthetsøkonomi: hundrevis av enheter i ett område taler for LoRaWAN; enkeltmålere spredt over en region taler for NB-IoT.
Rekkevidde dypt innendørs: NB-IoT vinner de verste kjellerne og kummene allerede i designet; LoRaWAN når ofte dit også, men det kan kreve arbeid med gatewayplassering.

Det ærlige svaret: bland dem

Virkelige nett er ikke ensartede, så det riktige svaret er sjelden én teknologi. Mønsteret vi ser på tvers av utrullinger, er en bevisst fordeling: LoRaWAN i den tette kjernen der tetthetsøkonomien fungerer, NB-IoT for de spredte ytterkantene, og walk-by- eller drive-by-innsamling for målerne intet nett når økonomisk. Asker kommune driver mer enn 20 000 målere som en hybrid av LoRaWAN og wM-Bus på nøyaktig denne logikken – teknologi valgt per område, ikke per organisasjon.

Forutsetningen for å velge per område er en plattform som ikke bryr seg. I Divako lander LoRaWAN-, NB-IoT-, wM-Bus- og drive-by-avlesninger i samme enhetsbibliotek, samme datamodell og samme faktureringseksport – slik at nettvalget forblir en ingeniørbeslutning du kan revidere, målerpark for målerpark, i stedet for en forpliktelse gjort én gang for alt. Hele sammenligningen av alle fem tilkoblingsteknologiene finner du på vår tilkoblingsside.

Fire spørsmål før du velger

Hvor klumper målerne dine seg, og hvor er de spredt? Tegn det på et kart før du sammenligner prislister.
Hvilke av målerne dine sitter på de verste radiostedene – og har noen målt faktisk signal der?
Hvilken kostnadsform passer budsjettet: en investering du eier, eller et abonnement per enhet som følger parken?
Hvis svaret endrer seg om fem år – kan plattformen din bære begge teknologiene samtidig?

Er det siste svaret ja, slutter valget å være skummelt – det blir justering.