Infrastructure Leakage Index, forklart.

Spør to vannverk hvor mye de taper, og du får to prosenttall som ikke kan sammenlignes. Et tett bynett som taper 15 % av innløpsvannet og et spredtbygd nett som taper 15 % er ikke i samme forfatning – det spredtbygde, med kilometervis av ledning per tilknytning, gjør det atskillig bedre. Prosenter beskriver hvor mye vann som forsvant, ikke hvor godt et nett drives.

Infrastructure Leakage Index finnes for å rette opp i det, og det er metoden EUs drikkevannsdirektiv navngir for lekkasjevurdering etter artikkel 4(3). Ber tilsynet om et lekkasjetall, er det denne formen det før eller siden får.

Hva indeksen faktisk er

ILI er et forholdstall mellom to størrelser:

ILI = CARL / UARL

• CARL – Current Annual Real Losses. Vannet nettet faktisk taper gjennom hull: brudd på hovedledning, sivende skjøter, lekke stikkledninger. Bare reelle tap; målerfeil og vann som er levert men ikke fakturert, hører til en annen kategori.
• UARL – Unavoidable Annual Real Losses. Et teoretisk gulv: hva et nett med akkurat den formen fortsatt ville tapt i utmerket stand, med all dagens beste lekkasjekontroll anvendt.

En ILI på 1,0 sier altså at nettet taper omtrent så lite som den fysiske utformingen tillater. En ILI på 4,0 sier at det taper fire ganger så mye som et velholdt nett med samme geometri.

Det er den andre størrelsen som får indeksen til å virke. Fordi UARL regnes ut fra nettets egen ledningslengde, antall tilknytninger og trykk, tilpasser den seg nettet som måles – noe en prosentandel av innløpsvannet nekter å gjøre.

Hvordan UARL regnes ut

Formelen ble foreslått av Allan Lambert i 1999 og tatt i bruk av International Water Association:

UARL (liter/døgn) = (18 × Lm + 0,8 × Nc + 25 × Lp) × P

Der:

• Lm – lengde hovedledning, i km
• Nc – antall stikkledninger
• Lp – samlet lengde stikkledning under bakken fra eiendomsgrensen til måleren, i km
• P – gjennomsnittlig driftstrykk, i meter vannsøyle

De tre koeffisientene er lekkasjetillegg for tre ulike steder vann slipper ut: selve hovedledningen, tilknytningene der de kobles på, og stikkledningene fram til måleren. Alt multipliseres med trykket, fordi lekkasje skalerer med det – det samme hullet slipper gjennom mer vann ved 60 meter enn ved 30.

Trykkleddet er det folk bommer på. Det er gjennomsnittlig driftstrykk over sonen, over perioden, riktig vektet. Antar du det i stedet for å måle det, flytter du ILI-en uten at noe har endret seg i bakken.

Et regneeksempel

Et mellomstort kommunalt nett:

UARL = (18 × 120 + 0,8 × 4 000 + 25 × 8) × 45 UARL = (2 160 + 3 200 + 200) × 45 UARL = 5 560 × 45 = 250 200 liter/døgn, altså rundt 250 m³/døgn

Si så at vannbalansen setter dagens reelle tap til 700 m³/døgn – omtrent 255 500 m³ i året.

ILI = 700 / 250 = 2,8

Nettet taper altså omtrent 2,8 ganger det geometrien gjør uunngåelig. Legg merke til hva tallet ikke avhenger av: hvor mye vann byen bruker. En tørr sommer som drar forbruket opp, smigrer ikke ILI-en, og den stabiliteten er hele poenget.

Hva som er en god ILI

Lavere er bedre, og 1,0 er et praktisk gulv snarere enn et mål – å komme dit koster langt mer enn vannet er verdt for de fleste vannverk.

Ut over det: vær forsiktig med tabeller. Publiserte ILI-intervaller finnes og siteres med stor selvtillit, men hva som er økonomisk fornuftig avhenger av vannprisen, hva det koster å finne lekkasjer i akkurat det terrenget, energipriser og hvor presset kilden er. Et nett i et tørt område bør jage en lavere ILI enn et ved en stor elv, og begge kan ta riktig valg.

Den nyttigste sammenligningen er med dere selv. En ILI regnet ut på samme måte hvert år, med fallende trend, sier mer enn ett enkelt tall målt mot noen andres nett.

Hvor indeksen slutter å holde

ILI er en god måleenhet innenfor sitt område og en villedende en utenfor. Fire tilfeller å passe på:

• Små nett. UARL-formelen er utledet fra data om store nett. På små – få tilknytninger, kort ledningsnett – gir den en nevner som er for liten til å være pålitelig, og ILI-en svinger kraftig på små endringer. Lambert peker selv på dette. Er nettet lite, regn også ut liter per tilknytning per døgn og stol mer på det.
• Lavt trykk. Formelen forutsetter at lekkasje skalerer med trykk innenfor et normalt driftsområde. Ved uvanlig lavt gjennomsnittstrykk brytes lineariteten, og UARL blir underestimert.
• Reelle tap forurenset av tilsynelatende. Dette er den vanlige feilen. Ligger det fortsatt underregistrering på måleren, uautorisert uttak eller feil i datahåndteringen inne i CARL-en, deler du feil teller på riktig nevner og kaller resultatet en ILI. En aldrende målerpark som underregistrerer ved lav gjennomstrømning, blåser opp den tilsynelatende lekkasjen betydelig.
• Gjettede inndata. Ledningslengde fra et GIS-lag ingen har avstemt, antall tilknytninger fra et faktureringssystem som fortsatt lister revne bygg, trykk hentet fra en prosjekteringstegning. Hver av dem flytter indeksen, og ingen av dem flytter vannet.

Hva som skal til for å regne den ut ærlig

Fire ting, og de tre første er lite glamorøse:

1. En vannbalanse dere tror på. Innløp målt ved hver kilde, fakturert forbruk fra en målerpark dere kjenner tilstanden på, og vann som er levert uten å faktureres faktisk skrevet ned i stedet for anslått.
2. Reelle og tilsynelatende tap skilt. Ellers er telleren feil.
3. Anleggsdata som stemmer med bakken. Ledningslengde, antall tilknytninger og stikkledningslengde, avstemt minst én gang før første beregning.
4. Målt trykk. Sonegjennomsnitt over perioden, ikke et nominelt tall fra en tegning.

Vanntapshåndtering på Divako holder de to første løpende i stedet for årlige – en balanse per sone, regnet på nytt etter hvert som avlesningene lander, med reelle og tilsynelatende tap holdt fra hverandre. Anleggsdataene og trykket er deres; det plattformen kan gjøre, er å hindre at telleren blir gjetning.

Jobber dere mot en lekkasjevurdering, dekker siden om drikkevannsdirektivet selve plikten, hvem som omfattes og tidslinjen fram til 2028.